Er EPR-rapportering bare en inngangsbillett? Etter tidsfristen i California begynner emballasjeutfordringene for alvor for merkevarer

Etter å ha fullført EPR-rapporteringen for SB 54 i California, har mange kunder nylig trukket et lettelsens sukk og følt at de endelig har krysset en terskel. Når dette skjer, pleier jeg å minne dem på: Kjære alle sammen, rapporteringen er bare kjøp av en inngangsbillett – selve konkurransen starter først nå

Basert på mine langvarige observasjoner i produksjonslinjer og hos kunder, har årets rapporteringsfrist i slutten av mai i California faktisk fått mange merkevarer til å granske egen emballasje seriøst for første gang. Men å levere en rapport er noe helt annet enn å faktisk oppnå «gjenvinnbarhet»

Den viktigste betydningen av årets rapporteringsfrist er at den har avdekket en tidsinnstilt bombe som bransjen har skjult lenge: gjenvinningsutfordringene knyttet til myk plastemballasje (flexible film)

Du og jeg vet godt at alt fra snacksposer og kaffeemballasje til PE-poser for e-handel, er denne typen sammensatt plastemballasje lett, billig og gir god beskyttelse, noe som gjør den nesten allestedsnærværende i moderne handel. Men problemet er:

・Mangel på gjenvinningsinfrastruktur: Per i dag finnes det fremdeles ikke et gjenvinningssystem i verden som kan håndtere myk plastemballasje fra forbrukere i stor skala. Materialene er komplekse og blir lett skitne, så gjenvinningsanlegg er rett og slett ikke interessert i å håndtere dem

・Merkevarer tvinges til å betale: Ifølge California SB 54-reguleringen, dersom emballasjen din ikke har en eksisterende gjenvinningskanal i California, må produsenten (altså merkevaren) selv betale for å etablere eller subsidiere gjenvinningsmekanismer. Dette er en potensiell kostnad av betydelig størrelse

・2028 er den virkelige testen: Årets rapportering var bare en kartlegging. Lovverkets virkelige slagkraft ligger i kravene om «faktisk gjenvinningsgrad» i 2028. Hvis gjenvinningsgraden for emballasjematerialene dine ikke når målene innen den tid, vil konsekvensen være store bøter eller utestengelse fra markedet

Rapporteringen fra Packaging Dive bekrefter mine observasjoner: selv om de fleste merkevarer har levert dokumentasjonen, er de fleste fortsatt i en forhastet vurderingsfase når det gjelder alternativer for myk plastemballasje, uten at de har noe standardsvar

Hvis du er en taiwansk eksportmerkevare eller produsent, må du for all del ikke tro at dette bare angår andre. California er en indikator på globale trender, og EU ligger allerede langt foran. Denne vinden vil snart blåse over på alle ledd i den internasjonale forsyningskjeden

Flere av prosjektene jeg har jobbet med i det siste dreier seg om konsultasjon knyttet til «kartlegging av materialer» og «endringer i design». Dette viser at markedstrendene er i ferd med å endre seg; bærekraftig samsvar er ikke lenger bare en sak for juridisk avdeling eller CSR-avdelingen, men et driftsproblem som direkte påvirker produktutvikling og forsyningskjedestyring. Merkevarer må handle umiddelbart:

・Første steg: Kartlegg materialsammensetningen umiddelbart

Du må ha full oversikt over hvert eneste produkt du selger til utlandet, fra ytterkartong, støtdempende materialer og esker, til emballasjen på selve varen. Dette er grunnlaget for alle beslutninger

・Andre steg: Identifiser høyrisikoemballasje

Hvilke emballasjematerialer faller inn under den nevnte myke plastemballasjen? Hvilke er sammensatte materialer som er limt sammen og er vanskelige å skille? Prioriter disse høyrisikoelementene for behandling

・Tredje steg: Søk løsninger med «monomateriale»

Start med designet og endre emballasjen til monomaterialer så langt det er mulig. Kan for eksempel poser som tidligere brukte PET/VMPET/CPP-lag for barriereegenskaper, byttes ut med monomaterialer av PE eller PP med barrierelakk? Dette kan øke mulighetene for gjenvinning betraktelig

・Fjerde steg: Utforsk alternative systemer

Utover å endre materialer, bør man også vurdere å endre «systemet». Jeg har merket meg den svenske oppstarten Meadow, som har designet et påfyllingssystem i aluminium for hotellbransjen; dette er et godt eksempel. Ved å erstatte «engangsbruk» med «gjenbruk», løser de avfallsproblemet ved roten. Gjennomførbarheten for B2B-kanaler blir for tiden verifisert, noe som er verdt å følge med på

Dette er en omfattende krig som spenner fra materialvitenskap og forsyningskjedestyring til forretningsmodeller. Jo tidligere du begynner å forberede deg, desto større blir handlingsrommet ditt

・EPR-rapportering er bare det første steget for samsvar; kravene om faktisk gjenvinningsgrad i 2028 er den virkelige testen for merkevarer

・Mangel på skalerbare gjenvinningsløsninger for myk plastemballasje er for øyeblikket det største gapet i bærekraftig samsvar for merkevarer

・Umiddelbar kartlegging av materialsammensetningen i produktemballasje er en presserende oppgave for alle eksportorienterte merkevarer

・Bærekraftig samsvar er nå et problem for forsyningskjedestyring, ikke bare et ansvar for juridisk avdeling eller designavdelingen

・Å prioritere design med «monomateriale» er den mest direkte og effektive metoden for å øke gjenvinnbarheten til emballasje

Denne emballasjerevolusjonen drevet av lovverk er både en utfordring og en enorm mulighet for trykkeri-, design- og til og med programvarebransjen. Mitt råd er: ikke se på EPR bare som en kostnad eller en byrde, men bruk denne muligheten til å tenke nytt om din kjernevirksomhet

・For trykkerier og produsenter: Din rolle er ikke lenger bare å «trykke et motiv». Du bør bli en «materialkonsulent» for kundene dine, hjelpe dem med å analysere emballasjematerialer, tilby alternative løsninger, og til og med etablere tjenester for småskalaproduksjon for å teste hvordan nye materialer fungerer i trykk- og bearbeidingsprosesser. Å ha evne til å koble maskiner på tvers av merkevarer og utføre dataanalyse (som nylige gjennombrudd med BOBST Connect-plattformen) vil bli avgjørende, slik at du kan hjelpe kundene med å beregne materialforbruk og karbonavtrykk nøyaktig – det er dette som utgjør den nye verdien

・For designere og merkevarekunder: Tidligere handlet emballasjedesign om visuelt uttrykk, følelse og beskyttelse. Nå må «gjenvinnbarhet» og «enkel demontering» være like viktige designprinsipper. Designere må samarbeide tett med materialleverandører og trykkerier helt fra starten. Dette er ikke en lineær prosess, men et tverrfaglig samarbeid

・For SaaS og AI-integrasjon: I denne trenden er «data» gull verdt. Programvareplattformer som kan spore materialhistorikk for emballasje, automatisk beregne EPR-avgifter for ulike land, og simulere kostnads- og karbonutslippseffekter ved materialbytte, vil bli et kritisk behov for merkevarer. MINDS’ integrerte løsninger fungerer nettopp i denne konteksten, ved å bruke digitale verktøykjeder for å hjelpe kunder med å håndtere denne globale bærekraftige transformasjonen på en smartere måte – fra design og innkjøp til produksjon

・EPR-fristen er nådd: Tre ting merkevarer må forstå om samsvar for emballasjegjenvinning